Skal det nye Vardø bygges på fastlandet?

Nå vil nok mange hoppe foran pc skjermen. Hva f…. er på gang nå? -vil noen spørre seg, men ta det med ro. Båtsfjordingen Arne Olav Wahl har sendt meg en kopi av en gammel artikkel i Aftenposten fra 1947. AOW er på mange måter en kløpper med data, men han påstår at han ikke får lagt ut slike saker selv.
Da dette var før min tid støtter jeg meg til Randi R Balsvik og " Grensepost og fiskevær". Bind I, side 257 – 258.
—Da krigen var over lå store deler av Vardø i ruiner og alle skjønte at det ville bli dyrt å bygge opp sentrum. Kanskje det kunne være like godt å flytte byen over til fastlandet?
Vestrvågen ( Nordrevåg) var liten og utsatt for dårlig vær. Kloakkanlegget var ikke mye å skryte av ,sårbar var også vannforsyningen som kom fra fastlandet og lagt på bunnen av Bussesundet sammen med el-kablene, telegraf og telefon linjene.
Brente Steders Regulering laget en skisse og forutsatte at samfunnet på øya skulle gjenreises.
Fylkesmann Gabrielsen og konsultativ statsråd Peder Holt gikk inn for at byen skulle ligge på øya.
Rudolf Olsen (ordfører AP), Karl Holt (varaordfører), Trond Dancke (arkitekt) og mange andre kjente Vardønavn. Byingeniøren, Havnefogden sammen med en folkeavstemming i januar 47 fortalte at 74% av de som stemte valgte at byen skulle flyttes til fastlandet.
Stortinget gikk imot.
Så var det Gunnariplanen ( som kom i 1957 ) som fortalte at det gikk an å tette igjen Bussesundet ved Tjyvholmen og lage en gigantisk havn.
Diskusjonene pågikk i mange ti år, jeg selv kan huske fortellingene hjemme.
Vi starter med artikkelen Arne Olav Wahl har bedt meg legge inn. Så håper jeg det går bedre når jeg forsøker.

Vist 1844 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Forrige gang Gunnariplanen ble nevnt her i forumet skrev Valter Eriksen dette:

“Husker godt den tiden da Gunnariplanen var aktuell. Det var en del folkemøter og demonstrasjoner i byen. Sinnene var mange ganger i kok.
Husker at overlege Baltzersen, er litt usikkert hvordan navnet skrives, var en ivrig forkjemper for Gunnariplanen. Demonstrasjonstoget som skulle inn i bystyresalen ble stoppet av politimester Gisle Janke.
Det holdt på å bli håndgemeng mellom overlegen og politimesteren. Vil ikke si hva som ble utvekslet mellom disse to, dette passer seg ikke på trykk.
Det var store oppslag i avisene. Jeg husker vi ble sammenlignet med Kypros, der var det også uroligheter, men på en litt annen måte. Willy Wilhelmsen var også en av pådriverne for Gunnariplanen, samt Cæsar Nicodemussen. Vi ungdommer sparte mange penger på folkemøtene, de var morsommere mange ganger enn å gå på kino.
Men så fikk vi endelig den undersjøiske tunnelen. Man følte seg nok friere da en kunne reise og komme når det passet. Men savnet av den sosiale praten man fikk når en reiste med ferga, var merkbar.”

valter eriksen
søndag 5. juli 2009 kl 19

Man blir mektig stolt av Vardø by og Vardøværingene når Bengt kommer fram med historien. Tenk for noen mektige Finnmarkspatrioter Rudolf Olsen hadde med seg. De dro til Oslo etter folkeavstemmingen om å flytte byen. I 1948 kom avslaget. 10 år etter var de viktigste bygningene i byen gjenreist. Rådhuset, Kirken, Vardø Sykehus og til og med ny tråler. Vardø var den første byen i Finnmark med nybygd tråler M/S Vardøtrål. Han Cæsar og Willy de styrte det mektige Vardø Produksjonslag. Det var arbeid og musikk til alle. Willy var jo også hele Norge sin musikk ambassadør da Vardø Bymusikk dro til Murmansk i 1959 med M/K Yngvar.

Vi hadde sjampanje men rørte den ei! Ja, det var nære på! Men no har vi ein annan sjanse: Bygg det nye fleirbrukshuset med svømmebasseng og kafe m.m. på svartnessida! Då ville vi fått eit supert kulturhus med fleirbruksfasilitetar og verkeleg tilbod for både sommar- og vinterturistar. Samstundes ville Kiberg fått del i eit topp moderne kulturhusmed mange tilbod for dein små og store som elles alltid må til Vardø. Og alle ville vere nøgde.

Vardø kan bli Norges svar på Houston Texas. Det er nå klart at det er like mye olje rundt Vardø som det hittil er tatt opp av Nordsjøen. Klikk inn på “Ser gigant i øst”. Hvis det skal bli stor utbygging i Vardø/Svartnes området, da kan det se ut som om byen må flyttes. “New Vardø” kan da komme til Persfjord eller Sandfjord. Det blir så mye peng i kommunekassa at de kan bygge seg nytt Operahus, og nesten hva de vil. Vardø kan sende suppekjøkken til fattig kommuner sørpå.

Desse områda heilt frå Makkaur til Kvalnes har tidlegare vore det heilage landet, landet som flaut av melk og honning. Her var ein menneskeleg aktivitet lagt ut over det vi kan førestelle oss i dag.Og alt var bygd på ilandføring av fisk. Det var vår olje. Så kom krigen og skipla om på alt, og til sist tok folket til å lemne våre strender. Kanskje var det rettenkt av Gerhardsen og Co som ville byggje opp eit nytt Finnmark med nye konsentrasjonar, alt oppbygd rundt strategiske plassar, med alt som skulle til av fasilitetar for eit moderne Finnmark? Då hadde i alle fall Vardø lege på fastlandet ein stad. Men det var ikkje berre Vardø som låg vrangt til i oppbyggjingstida. Vi trengte og til nytt havnaområde i Kiberg. Her var planane store, men menneska små. Alt var forkjert i Kiberg, som knappast ikkje hadde hatt hamn etter at ein tok i bruk storskøyter .Men i Inner-Kiberg hadde ein storhamn. Her kunne hurtigruta gå inn til kai direkte. Her var ein lun og god skjærgård omkring. Her låg mengder av hustomter frå Marjahaugen til Andersraet, lag på lag oppover. Med herleg friluftsområde omkring. Og berre få km undan ligg enno Onskarvatnet som eit mektig vasskar. Men, då vart det jo så langt å gå til skolen, og til butikken hannes Mathisen. Heile 3 km! Og når fiskaren skulle sjå til båten sin?. Når eg nemner dette, så er det ikkje etterpåklokskap, for eg var saman med lærar Lind inne på den tanken, og Lind sjølv reiste rundt og sanka stemmer for ei avgjerd her. Men…. Kvifor ikkje lære seg til å tenkje større denne gongen? Før vi rørrenn oss ein gong til: Bygg ein storkonsentrasjon med kjerne omkring Indre Kiberg. Lat alt liggje som det ligg i Vardø og Kiberg. Det rek ikkje av. Og så slepp vi både Domen og Bussesundet og storbåra og stormkasta i Vardø hamn. Her ville vi ha fått mottak av fisk, og likevel kunna ha brukt dei gamle bruka som enno er gagn i. E 75 heilt frå Helsingfors går rett forbi, så vegsambandet til Europa er alt ferdig utbygd. Storflyplass midt mellom Vardø og Vadsø er alt planlagt. Ka fan venter vi på?
Men, men. Slik røkka tvilen i sjela på gamlingan og. Skulle ikkje vi ha erfaring nok til å kunne tenkje litt lengare enn dei?

Til Arne Olavs kommentar om den famøse turen som Vardø Bymusikk hadde til Murmansk. I 1990, da det var Gorbatsjov, Glasnost og Perestroika, jobbet jeg i nærradio og var med en delegasjon fra Finnmark Fylkeskommune og Vardø Kommune som skulle til Vardøs vennskapsby Arkangelsk. Den delen av Sovjet var nylig blitt åpnet for vestlig besøk. Vi var en broget samling med folk, deriblant en eldre Kirkenesværing som tolk. Han hadde visstnok vært med på turen til Murmansk i 1959. Hans sympatier for Sovjet var sterk og på togturen fra Nikkel(?) til Murmansk hadde vi et lite sluttetlag. Det ble fortalt mange historier, hovedsakelig om 1959 turen til Murmansk, og latterbrølene lød konstant gjennom toget. Mange år senere, da jeg leste i Årbok for Vardø om turen Vardø Bymusikk hadde gjennomført, skjønte jeg at det var minst 2 versjoner. Den offisielle og den jeg hadde blitt fortalt. Den siste var ustyrtelig morsom, jeg er ikke ukjent med at slike historier har en tendens til å blomstre ettersom årene går, men likevel. Den skulle jeg gjerne ha hørt en gang til.

Interessant lesning for en “søring” med finsk og sydeuropeisk blod i årene. Har ikke vært lenger nordøst enn Honningsvåg (Nordkapp).
Å oppleve det riktig store oljeeventyret i nord fortjener landsdelen så absolutt.

Bengt etterspør dei gode sogene, og vi hadde då gode sogeforteljarar både i Vardø og Kiberg. I tillegg hadde vi og frå Smelror både han Henriksen og han Fillip. Det var utruleg det dei kunne lire utav seg, på ståandes fot! Men ingen skreiv dei opp. Her gjekk ein heil kultuarv tapt. Men i denne samanhengen skal eg fortelje ei lita soge frå mi eiga tid. IL Domen hadde fleire gonger fått invitasjon frå Hamningberg IL om ein vennskapskam i Hamningberg. Og ein dag på sommaren 1956 tok vi imot invitasjonen. Vi vart rigga ombord i ein fiskarbåt og tøffa i fint vær nordover. Og på kaia i Hamningberg stod heile bygda og tok imot. Med flagg og musikk og allsang, og vi svara så godt vi kunne med heiarop og gladhelsingar.Her vart vi teken litt på senga, for vi kjente ingen frå bygda, og hadde ikkje venta slik ein voldsom velkomst. Men dette var berre børjinga, for på skulehuset stod kaffen klar, og Ragnar Karlsen var hyggeleg primus motor og orienterte om det vidare opphaldet. Vi skulle spele to kampar, ein på lørdag og ein på søndag. Så fekk vi presentert vertane for to og to av oss. Her skulle vi ete og sove. Eg kom saman med den andre frå Kiberg til eit vennleg eldre ektepar. Og det ver oppvarting på alle måtar. Kl 5 på ettermiddagen tok kampen til. Il Domen var i den tida topplag i B-serien, så vi rekna med eit godt utfall. Men banen var eit gammalt jorde, godt preparert men svært kupert. Og hamningbergingane beit godt frå seg, så eg merka at vi stampa i motvind. I lauparrekka hadde eg gode og tekniske unggutar med meg, Så eg gav ordre om at vi skulle spele utan å sleppe ballen ned på bakken. Og då tok resultata til å komme. Vi var opplagte og hadde fint ver, så kampen enda med 9-2. Seinare var det storfest på huset, med trekkspel og dans til seint på natta.Men eg merka meg at stadig vekk vart våre folk gemytteleg styrt bakom nova for ein styrkedrikk i ny og ne. Humøret var på topp heile kvelden, og vi kom seint i seng.Neste dag kom med det same fine solskinnet, og kampen skulle take til kl 11. Men til min store skrekk så var det ingen som møtte opp på banen. Tilskuarane venta trufast, og litt etter litt kom dei sigande og kampen kunne børje. Men ein av veteranane våre var ikkje i stand til å spele, så han tok på seg ansvaret med å vere domar. Eg tykte at vi spela godt, men fekk ikkje hol på byllen. Og plutseleg scora Hamningberg. Eg skjøna ikkje kvifor vi måtte slite utan resultat, men så fekk vi vårt første mål. 1-1. Men på denne tida skulle vi jo hatt 5 mål inne. I 2. omgang scora så Hamningberg ein gong til, og no tok det til å li med tida. Eg såg på klokka, og domaren såg og på klokka si, men ingen fleire mål kom frå oss. Her gjekk det mot eit forsmedeleg tap. Så var med eitt full tid, men domaren stoppa ikkje kampen, og eg skjøna atan ikkje kom til å blåse av før vi i alle fall hadde nådd 2-2. Mykje over tida fekk vi endeleg eitt mål til. Men gjestane våre var berre i det same gode humøret og takka glad for kampen. Då skjøna eg at våre karar ikkje hadde beregna styrken på hamningbergølet dagen før, og no fekk vi straffa for det. Men heime hos vertane venta ein nydeleg middag, og vi gjorde oss klare for heimfarta. Men ingen båt kom, og ingen båt var heller å sjå i synsranda. Dagen leid, og mange av oss skulle på arbeid dagen etter. Så kom meldinga. Vi måtte take til beins over fjellet til Persfjord, og der skulle ein båt hente oss til Svartnes. Men veret var framleis godt. I Persfjord venta ein liten sjark på oss, og vi kom velberga i land på Svartnes. Her stod han Karl Kristiansen klar med lastebilen, og turen over Domen vart ikkje lang.Men vi hadde bak oss ein herleg tur til ei bygd der ingen av oss hadde vore før. Men det var som å kome til kjentfolk og nære venner. Nokre år seinare var Domen igjen på tur til Hamningberg, men eg var ikkje med den gongen.

Oddvar Støme! Dette var en utrolig flott historie. Som Båtsfjording blir man orntlig glad for å høre slikt. Kanskje Båtsfjordinger og Vardøværinger kunne treffes på gamle tomter og gjennoppfriske omgangen med Hamningbergølet? Sommerfestival i Hamningberg eller Sandfjorden?

Tråden startet med Gunnariplanen og gjenreisningen. Har dere lyst til å se filmsnutter fra den tiden, hvordan det så ut i Finnmark i 1945? Trykk her

Mange takk Bengt for de gode historiske innblikk fra 1945. Vardø sine Fiskere og Arbeidere var pådrivere for mye av det som vi idag tar for en selvfølge. Råfiskloven som igjen gav en fast minstepris for fisken. Vardø sitt rike kulturliv gjør Båtsfjord veldig misunnelig. Mange håper på at 1ste maitalerne tar tak i kystveien som ble utredet allerede under Tor A. Kofoed i 1991.

Ja, no skal oljen opp, både på norsk og russisk side av midtlina. Han Helge Lund og han Putin ha sjeika hands i tv’s beste sendetid. Og no skal dei sett igang å grev på kverandre si sida og. Merkeleg at det skal vere så artig å leite i kverandre sine bukselommer, som ho sa, jenta: å ka du grev ette? Ja, den olja, den olja, ho lar vente på seg på våre kantar! Ja, vi veit jo at vi har kollossalt med olje i Barentshavet, men vi veit at vi har kollossalt med fesk og. Og han veit vi korleis vi skal få han opp. Og ekspertan våres har lenge sagt at vi har mykje meir av verdia i fesk enn vi har i olje !Og fesken har vi levd av i tusen år alt. Og vi kan lettvint leve av han i tusen år til dersom vi berre fer oss rett åt med han. Og fesken kjem ikkje tel å forurense oljen om han ligg der han ligg, eller om vi tek han opp: Men oljen kjem til å forurense fesken både i havet og på land. Og om ikkje mange år tek han slutt! Og før det er slutt på oljen så har han kosta oss milliardar på milliardar berre før å hente han opp! Men tenk på ka vi ville ha fådd for pengan dersom vi hadde investert det same beløpet i hamneanlegg, moloanlegg, båtar og feskeutstyr, vegar og infrastruktur på alle hold? No er det i alle fall sikkert etter den siste avtala med Russland at oljen og gassen ikkje vert teken i land hos oss, men kjem til å gå i røyr rett ned på kontinentet.
Heldigvis ser det ut som om EU har tellt sine daga snart. Hadde EU vorte brukt tel det som var tanken, så kunne det kanskje gått bra likevel.Men for oss er EU livs farleg. Sjå berre på utnyttinga av feskekvotan. Forskeran har kalkulert med eit uttak av kver stand på 20-30 %. Eu har rekna med 80 %. Vi veit kor det gjekk både med silda, lodda og torsken i Nordsjøen og på New Foundland. Fiskeran tek berre dei får lov, omså dei sager av si eiga grein. Sjå berre korleis utviklinga er i Reindrifta når dei får rå seg sjølve!

Vardø nyheter i Finnmarken nå i juni 2012 er mye godt allsang fra skyttergravene. Det hadde vært mye bedre om alle ordene hadde vært brukt for Vardø enn mot naboen i gata. Nå er igjen byråkratene i Vadsø i sving for å kvele Vardø Videregående Skole, slik at de kan ansette flere kontorassistenter på Fylkestinget i Vadsø. Når Vardø skal ekspandere å bli større må det bli utbygging på land. Da blir det slik at de kommunene som har store eksportinntekter også har videregående skoler. Kommuner uten eksportinntekter tar idag grep for å possisjonere seg på andre sin bekostning.

Båtsfjord og Vardø vil ikke ha de to galgene som er satt opp ved “Fylkeskommunens Murer”. På den ene står det; Båtsfjord Vgs. På den andre; Vardø Vgs. Det er Kysten som tar inn Eksportinntekter til Finnmark. Når pengene kommer tilbake til Finnmark tar Fylkeskommunen å putter pengene i andre sine lommer. Kysten vil ha bort Fylkeskommunen. Må si som Ronald Reagen; “Tear down this Wall!”

Som vanlig kloke ord fra A.O.Wahl.

Vardø fortjener absolutt alt som kan skape ny aktivitet og velstand i kommunen. Når det gjelder olje og gass så er det viktig at før man gjør de store investeringene, så må man finne noe som er verdt å produsere. Selv Russernes Stochmann felt er jo tvilsomt siden russerne synes å regne med å ta ut raske penger fra en utbygging med utenlandske partnere lenge før noen produksjon er en realitet. Så jeg tror man er smart hvis man glemmer russerne, der har selv Putin et eget selskap som er “mellommann” når det gjelder oljehandel, og skummer fløten av dette før det fins noe overskudd å ta av. Vi må håpe på at den seismikkskytingen som foregår i øst i sommer, kan avdekke mulige reservoar det lønner seg å undersøke, så om minst 10 år, kan man begynne å se ringvirkningen av dette. Så får vi håpe at man gjør riktig i saken omkring Kerak og andre trålkvoter, slik at disse rettighetene igjen kan skape utvikling og optimisme i fylkets nest eldste by.

Kom ikkje Vardø og H.fest samstundes, i 1789? Elles er eg samd med deg, Ole Martin. Vårt gull ligg no som før i fiskeressursane i havet. Og dersom vi kan unngå rovfiske og rov og ran, så ser utsiktene lysere ut enn nokonsinne. Mykje taler for at fiskestimane er på tur nordover. Nordsjøen er snart fri for torsk, og før vi veit ordet av det så kjem skreistimane frå Barentshavet inn mot finnmarkskysten for å gyte. Det er alt målt eit par grader varmare vatn i våre kystfarvatn, men enno i lang tid vil våre kystfarvatn i Finnmark halde seg på ein slik temperatur som skreien trivst med. Men vi må late lodda vere i fred. Det farlege er at så mange av gribbane ikkje kan halde fingrane frå fatet. Nyss vart det påvist at den delikate lettsalta torsken i kjølediskane ikkje er ferskvare, men avtina frosenfisk teken av frosentrålarane. I kjølvatnet av dette vil vi sikkert finne meir juks og bedrag i handsaminga av ferskfisken. Lakseoppdretten er no berre for storkapitalen, Men så skaut deg seg sjølve i foten i og med at lakselus-parasitten flytter seg raskt nordover og utover grensene av det reviret som kunne tåle full nedslakting (destruering). Men for å spare seg dei utgiftene som dette ville medføre, så har dei funne motgiften mot nedslakting: Halde parasitt PB i sjakk med å pøse på med meir og sterkare medisinering. For det kan storkapitalen leve med. Men kan dei som et laksen leve med det? Hadde eg vore statsminister så ville eg ha sett ned eit utval med dette for auge: Korleis få beste kvalitet på land, klar for eksport til utlandet, både som ferskvare og som bearbeidd topp-kvalitet? Sidan eg sjølv har drive sesongfiske i 10 år, så har eg nokre av svara greie: Overgang til berre kvalitetsbåtar, stor fart frå fiskefelta og inn for å redusere gangtida, sløying og vidare prekevering på land i godt opprusta landanlegg. Resten av infrastrukturen må innordne seg og oppjusterast først og fremst med det for auge: Fisken og fiskeprodukta skal nå marknaden verda over, og menneskemat skal alltid vere topp kvalitet!

Hammerfest og Vardø i Finnmarkens Amt, fikk Kjøpstadsrettigheter fra 17 juli 1789. Amtet omfattet også det vi idag kaller for Troms. Det er bare 3 dager etter at Pariserne stormet Bastillen 14 juli 1789 og startet den Franske revolusjonen. Da Hammerfest ble kjøpstad hadde byen kun bare 63 innbyggere, Vardø var nesten diger med 87 innbyggere. Etter Napoleonskrigen starter oppgangstidene for Finnmark. I 1815 har Finnmark bare 1800 innbyggere, 85 år etter i 1900 etter en stor innvandring fra Sverige og Finnland, pluss en voldsom Fiske eksport til Europa og Russland, har vi øket til 25.000 innbyggere. Hammerfest og Vardø blomstret ilag med hele kysten. Finnmark hadde vel ca. 50.000 innbyggere da Finnmark ble svidd av og tvangsevakuert, i oktober 1944.

Ja, Arne! Det var slik eg ville ha det til. Når det gjeld det stigande folketalet først på 1800-talet, så må vi og rekne med at alle dei som hadde flydd finnmarkskysten i slutten av sultåra på slutten av 1700-talet, så kom dei aller fleste attende då det gjekk mot lysare tider. Her kan det vere på sin plass å vise til evakueringa i 1944. Då var det forbod mot å vende heim før landsdelen var oppbygd att, men likevel så rusla dei nordover med smått og stort straks krigen var over. Om lag 25000 overvintra her i 1944, så då skulle det vere omlag 25000 som evakuerte! Tilbake til 1789, så vart Pomorhandelen gjeve fri det året. Det fekk og mykje å seie for aukande folketal. Det var forresten ikkje berre i Finnmark at sveltedauden herja sist på 1700-talet. På austlandet og svalt folk i hel i mange bygdelag i stort antal. Dette har ikkje framkome så mykje, for nokre historikarar ville ha det til at nordmennene her nord var lite tilpassa knappheita på mat, og derfor dukka under så fort. Merkeleg kor mykje feil og fri fantasi som får lov å breie seg om tilhøva her nord?

Hammerfest er etter det jeg kan forstå Finnmarks eldste by siden det tok lengere tid å sende brevet fra København til Vardø enn til Hammerfest. Med god bør burde brevet om kjøpstadrettighetene være fremme 3-4 dager etter at Hammerfest hadde fått sitt. Det gjør at Vardø er Finnmarks nest eldste by, bare slått av Hammerfest med noen få dager! Begge byene ble bygd på det som betydde mest for dem nemlig de rikdommer havet kunne gi. Fisken, som sto utenfor stuedøra var grunnlaget for all velstand. For Hammerfests del, hadde man i tillegg fangst på ishavet som gjorde Hammerfest til norges ishavsby nummer 1 lenge før Tromsø hadde kommet på tanken. Pomorhandelen var også en nødvendighet for begge byene siden man ikke kunne dyrke korn i noen av byene eller i deres omland. At disse to byene igjen skal lede an i den nye næringen, er bare hyggelig, og det er derfor viktig at Vardøværingene kjenner sin besøkelsestid, og ikke lar seg settes til side av Kirkenes som viser stor aktivitet med å forsøke å bevise at Sør Varanger er nærmere Barentshavet enn Vardø, det blir nok like overbevisende som da Erasmus Montanus førte bevis for at det å drikke brennevin var bra siden brennevin får deg til å sove, og den som sover synder ikke, derfor var brennevinsdrikking bra i følge hans filosofi. At han også førte bevis for at moren, Pernille, var en stein, går i samme sammenligning. Så nå må Vardøværingene ikke drikke brennevin og bli trøtte, da sover de fort, og da går Kirkenes ut og tar ledelsen mens de sover en søvn uten synd. Vardø har en fordel basert på beliggenhet i forhold til mulige oljefelt som Kirkenes ikke har, de samme fordelene de hadde dengang byen ble by noen dager etter Hammerfest. Men, som sagt Vardø er Finnmarks nest eldste by på grunn av avstandsforskjellen mellom kongens København og byene Hammerfest og Vardø.

Spennende kommentarer. Nå er ikke jeg Finnmarking eller Vardøværing selv om hjertet mitt ligger der. Jeg er altid blitt fortalt at Vardø er Finnmarks eldste by, da kongen skrev under Vardø sin søknad først. Det er vel det som gjelder og ikke hvem som fikk svaret først ?

Det foreligger ingen informasjon i noe historisk dokument som forteller hvilket av brevene som ble underskrevet først. Det foreligger samme dato for når brevene ble skrevet, og de ble sendt nordover med samme skip, og ankom Hammerfest noen dager før Vardø.

Det er jo når brevet er underskrevet som betyr noe, og ikke når brevet kommer frem,la oss være enige om det.
Som sagt har jeg fått forståelsen at Vardøs søkned ble underskrevet først, og at dette er en blitt offisielt enig med Hammerfest om. Derfor blir Vardø betegnet som Nordnorges eldste by.
Men det er selvsagt fult mulig at jeg tar feil. Så utfra datoen er begge byene like gamle, selv om gammelordføreren hevdet at Vardø er 15 min eldre. :-))

Gammelordføreren i Vardø var en smart ordfører, han viste å ta slike små finter, og hvis det ikke ble imøtegått der og da, ville påstanden bli uimotsagt, og litt etter litt, en sannhet, men brevet kom først til Hammerfest, og der jublet de minst tre- fire dager før jubelen tok laus i Vardø. :-))

Det som er morsomt er at det biter så mange på den åta man legger ut. Det var Arne Olav Wahl som sendte meg avisutklippet fra hine hårde dager. Kanskje båtfjordværingen har flere slike artikler på lur?
Jeg har flere ganger forsøkt å fiske ut om noen vet hvordan det gikk med Oscar Gunnari. Bakgrunnen til min nysjerrighet er at jeg som barn var i Jarfjord på sommerferie og husker helt klart og tydelig at tante, onkel og mine foreldre snakket om akkurat O G og ryktene om at han forsvant på Jarfjordfjellet. Jarfjord ligger jo ganske nært grensa mot Russland og det ble også drøftet en påstand om at han var observert i Murmansk.
Erfaringsmessig vet man jo at rykter er nettopp rykter og ofte har lite hold i seg.

Allerede i 1975 hadde kommunen planer om å legge nye tomter på Svartnes for og møte presset fra husbyggere med ønske om flere tomter. Jeg kunne også tenke meg en tomt på Svartnes, så jeg ventet. Men året 1977 kom, og da planene ble skrinlagt av kommunen bygde vi på øya.

Hva som stoppet prosjektet vet ikke jeg, men mistanken er jo tilstede.

En gang leste jeg at soldater svalt ihjel ved Vardøhus Festning. For å åpne et vindu inn i historien spurte jeg kommandant og historiker Tor A. Melby. Svaret kom; Etter at Engelskmannen ranet den Dansk/Norske flåte, ble festningen avskåret fra de halvårlige forsyningene. Først i 1812 fikk en forsyninger. I 1811 døde 17 soldater og i 1812 13 soldater. Tenk å dø på sin post for konge og fedreland. Vardøhus som sjøl bekjempet og jaget Engelskmannen bort fra Skagen, etter at de hadde tatt Hammerfest i 1809 de står det all respekt av. lenke. Tar saluttsaken til Schjøtten.

Statoil står snart på trappa til Rådhusene i Vardø-Båtsfjord-Berlevåg, Statoil spør hvor skal vi ha LNG anlegget? Det må være plass til prosessanlegget og kaier på rundt 1 km. Kaidybde over 20 mtr. Gassen skal eksporteres over hele verden til full markedspris. Ordførerne må sette Havnefogdene i arbeid. Melkøya gir snart 200 mllioner i året til Hammerfest sine 10.000 innbyggere. Allesammen skal med. Det vil igjen si sammenslåing og E75 blir Kystriksvei.

Som vanlig kloke ord fra…….

Finner man gass nok til en til LNG fabrikk i øst, burde Vardø være av stor interesse medmindre havsjøen krøller rørledninga opp i fjæra da. For å hindre at slikt skjer, må Vardøværingene få fokus på Svartnesområdet selv om det kanskje blåser mindre der, og derfor oppfattes som utrivelig for en ekte øyboer. Hvis Oljeindustrien behøver utdypinger i samband med et anlegg, så blir det bare gjort, uten 70 års planlegging som med veien Hamningberg-Båtsfjord.

Det er mye bra stoff om Vardø i gamle aviser. Aftenpostens arkiv kan dere jo søke gjennom og lese på nettet, samt laste ned PDF filer, samme med vg arkiv. Så laster dere bare ned pdf filer og legger dem ut her på vardø.com.
En annen ting dere kunne gjøre var å ha rss feeder med stikkordet Vardø fra webavisen og twitter på en webside, kanskje på radiodomen sin side, som ser ganske tom ut eller på kommune siden. Vet ikke om origo tillater slikt. Det er bra med slikt, vet dere, for disse feedene oppdaterer seg selv. Jeg har lagt ut en på min side www.kreativskriving.com , riktig nok ikke om vardø (siden jeg bor i tromsø)

Kjempebra med tips. Jeg ser på profilen din at du lurer på om dette nettstedet er kun for politikere? Og at isåfall trekker du deg stille og rolig tilbake.
Ta det bare med ro. Her er alle mulige slags raringer som i resten av NN, du finner deg nok til rette. Jeg er ikke vert for denne siden, men ønsker deg likevel velkommen.

@Bengt Ja, det begynner å bli en stund siden jeg skrev det. Siden gang har jeg vendt meg til politikerne. Det begynte med at jeg meldte meg inn på mittarbeiderparti.no fordi de har mange diskusjoner der. Høyre sin origo sone var helt død og FRp maste bare om bompenger. Sv ser ut til å snakke mest om sopp og matlaging. Nei, nå har jeg pratet masse med ulike politikere. Jeg skulle ønske navnet mitt var skjult, men dog. Man kan ikke få alt her i verden.
Jeg har forresten aldri vært i Vardø, men jeg så snøballkrigen, og da måtte jeg jo bli medlem, vet du:)

Ikke skjul navnet Micael, det viser at du er seriøs. Hadde en tysklærer som het Wynn, slektning?

Ser av avisene at fleire av Ap-toppane tek til å røre på seg. Dersom dei meiner alvor med leveringsplikten for Røkkegutta og co, så var det verkeleg på tida. Men er redd for at dette berre er spel for galleriet no føre valkampen og eventuelt regjeringsskifte! Men følgj med i framhaldet her!

@ole martin Hmm, det var uvanlig at det var flere wynn’er i Norge. Stort sett så er det bare meg og slekta. Men det er minst en familie til, tror jeg. Vet ingenting om dem. Jeg har en eldre bror som var gift med en tysklærer tidligere, men jeg tror ikke hun skiftet etternavnet sitt. De skilt nå. Jeg har også en yngre halvbror, men han er gartner. Og en halvsøster, men hun bor i utlandet. Så har jeg pensjonerte foreldre, men ingen er tysktalende. Nei, det må ok være den andre wynn-familien. Kanskje det er en til.
Selv er jeg engelsklærer av utdanning.

Apropos tysk! Så synd at tysken har mista sin sterke posisjon i videregåande skule. Mange av oss ungar som voks opp i Austfinnmark der det var stor konsentrasjon av tyske soldarar, lærte fort å snakke tysk. Men truleg gjekk det fort i gløymeboka.Sjølv la eg inn tysk i fagkrinsen min på universitetet. Og det har eg ikkje angra på. For i mi tid som språklærar i Estland, kom mine elevar anten frå tyskgymnas eller engelskgymnas. Slik var ordninga der borte. Men følgja for meg vart at eg måtte bruke både tysk og engelsk som hjelpespråk i same klassen. Det var utruleg morsomt og lærerikt. Då fekk eg verkeleg sanne at ein lærer så lenge ein har elevar.Men i unge år prøvde eg å lære både samisk og finsk, for desse språka kunne ein jo ha nytte av i nærområdet. Men tru ikkje at du kan komme her og komme her! Eg slapp ikkje inn på eit einaste kurs korkje i finsk eller samisk. Eg kom ikkje av flekken på 20 år. Men så kom eg over dei nye lærebøkene i finsk som ei lærerinna frå Nordreisa , Bente Imerslund, hadde gjeve ut. Sidan kunne eg spørre om både mat og husrom i Finland!

@oddvar støme
Ja, tysk har mista litt av fotfeste. Det er fortsatt et greit språk å kunne. Selv snakker jeg litt fransk, i tillegg til engelsk. Synd at du ikke fikk lært deg samisk når du bor i Finnmark.
Har du forresten sett språkportalen www.babbel.com. Der kan du lære språk ganske billig som nettkurs.
Jeg skulle tro at russisk var det store der oppe hos dere, men det tar vel litt tid å lære. Har dere kurstilbud i Vardø, eller må dere reise til Vadsø eller Alta? Jeg mener jeg har lest at dere har et slags studiesenter? Men som sagt mye kan gjøres på nett nå for tiden. Jeg har til og med gått på Oxford University sitt skrivekurs på nett selv. Jeg fikk til og med et papir som sier jeg har gått på Oxford. Det var ikke spesielt dyrt heller:)

Så vidt meg bekjent var min far der i 1977 og tegnet den nye byen på Svartnes i forbindelse med fastlandsforbindelsen, men den ble det ingen ting av. Kanskje man ikke hadde tro eller tålmodighet til å sette planene ut i livet… Byplanlegging ble iallfall fullført, med fiskemottak og ny by.

Takk til Kari, det bekreftet mitt svar.

Min far hadde et stort hjerte til Finnmark, og Vardø især. (min mors familie var Vardøværinger) han jobbet 10 år med gjenreisning av Finnmark etter krigen og hadde fantastisk mange gode historier og mye kultur å formidle. Mange av disse ble publisert i Finnmarken som anekdoter engang på 90 tallet. Det var historier han samlet inn på sin reise rundt i Finnmark og egne opplevelser som ikke “passet inn” i hans bok " Opp av ruinene".

Hjertelig takk fra en ektefødt og trofast Vardøværing.

Vardø patriotene; ordfører Rudolf Olsen, arkitekt Trond Dancke, fiskeriinspektør Ragnvald Skotnes og byingeniør Gudbrand Lindberg ville ha byen på fastlandet. Aftenposten 26/2 1947. I 1964 får Vardø by ca. 600km2 og 621 innbyggere av Båtsfjord kommune. I 1991 får ordførerne Tore Gundersen og Tor A. Kofoed utredet veien fra Båtsfjord til Vardø. Vardø den gamle handels og skolebyen på kysten venter ennå på vei til byens omland, nabokommunene; Båtsfjord/Berlevåg.

Arne O Wahl, Båtsfjord’s svar på et moderne leksikon.

Patrioter som Arne Olav Wahl, Oddvar Strøme, Bjørnar Jørgensen har argumentert godt for Vardøs fremtid. Det har i hovedsak vært argumentasjon rundt veiforbindelse langs kysten, og forhold omkring Vardø som havneby. Nå er det besluttet at den første ilandføringsterminalen i Finnmark skal ligge på Sarnes, så det kryper sakte østover. Nå nå Vardøs unge befolkning bli mere opptatt av å skape noe for fremtiden, og følge opp det “gammelkaran” har ivret for i en mannsalder. Vardø står i fare for å bli forbikjørt av Kirkenes med argumentasjon som går på Stochman, som er et gassfelt som er parkert i overskuelig tid på grunn an Amerikanernes funn av enorme mengder skifergass. Snøvit var også ment for det Nord Amerikanske marked, og i dag går det knapt nok noe LNG derfra til USA. Så min oppfatning er at Stochman vil såve i “hundre år” men man vil lete etter olje i et havområde hvor Vardø har en svært strategisk plassering. En allianse mellom de gamle byene Hammerfest og Vardø, (kanskje også landsbyen Honningsvåg) er vel kanskje på sin plass her.?

Jeg ser av avisen at min venn og kampfelle i Finnmarkssaker Arne Olav Wahl er gått bort. Jeg kondolerer så mye til hans familie. Arne var alltid en sann Finnmarkspatriot, og kystriksveien, og kampen for denne brakte oss to nærmere. Han hadde alltid en uselvisk argumentasjon for saker han trodde på, og deltok ikke i den typiske finnmarkskampen hvori politikere konsentrerer seg om å kjempe mot hverandre fremfor å kjempe sammen, og hvor lokaliseringsdebattene er ødeleggende for muligheten til å skape noe positivt for hele landsdelen. Arne var også en kapasitet spesielt på Finnmarks maritime og fiskerirettede historie. Mange ganger ringte han meg om saker jeg burde sette meg inn i, og hele tiden var han der med gode opplysninger i saker av stor betydning for fylket vi bor i og folkene her. Jeg tror mange flere enn meg vil savne Arne i debatten i mange år fremover. Først og fremst hans personlighet og kunnskap, dernest den stå på vilje han alltid har vist i samfunnsmessig viktige spørsmål. Jeg tror folk i både Båtsfjord, Vardø og resten av Finnmark, vil savne Arne dypt.

Annonse

Nye bilder